å skriva for web

det er annleis å skriva for lesing på web enn for lesing på papir.

dette er for oss som treng litt råd og “hugselapp” når det gjeld å skriva noko som er lett å lesa på web.

viktigaste fyrst

folk skummar ofte websider.  skumlesing gjer at den viktigaste informasjonen bør koma fyrst – start gjerne med konklusjonen.

avgrensning: skriv korte avsnitt, kortfatta setningar – mykje kortare enn på papir.  ha ein idé per avsnitt.

bruk gjerne overskrifter og lister

  • bruk gjerne lister for å ramsa opp fleire poeng
  • bruk gjerne overskrift – primært som hjelp til skumlesing
  • teksten skal gi meining på papir – unngå “klikk her” o.l., og bruk heller lenker med meining
  • det er lettare å legga merke til feit skrift enn kursiv skrift
  • skriv gjerne direkte til lesaren – slik får du lettare kontakt
  • anekdoter heller enn kompakte data

nøkkelord, søk

få fram nøkkelord – gjerne i overskrifter og i starten på avsnitt, som blikkfang.  tenk også på kva folk søker etter når dei ynskjer å finna innhald som det du skriv – og bruk slike ord i tekst og overskrifter.

som på papir

det som er smart når ein skriv på papir er også smart på web:

  • tenk på målgruppe
  • tenk på sjanger – kva vil du med teksten?
  • la konklusjon/ samandrag/ innleiing svara på kven, kva, når, kor, korleis

kjelder

lesetips

Intro til Wikipedia

Wikipedia er eit oppslagsverk.  Det har mange frivillige personar
knytta til seg, og kven som helst kan bidra med informasjon om eit
tema.  Det finnest oppslagsverk på ulike språk, inkludert variantar som
bokmål og nynorsk, og ein artikkel om eit tema har lenker til artiklar
om temaet på andre språk.

Artiklane i Wikipedia har ein versjonshistorikk, dvs at kvar endring av
ein artikkel kan sporast og sjåast på i ettertid.  Såleis er det mogleg
å sjå kva ein konkret person har bidratt med i ein artikkel, sjølv om andre har endra
artikkelen vidare etterpå.

For meir informasjon, sjå http://nn.wikipedia.org/wiki/Wikipedia.

Greitt å hugsa på ved skriving i Wikipedia-artiklar

  • Der er retningslinjer: http://nn.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Retningsliner
  • “Du treng ikkje læra kvar einaste regel utanboks før du deltek!”
  • Det du skriv vil truleg bli endra, justert eller tilpassa av andre.  Slik er Wikipedia.
    Det går likevel an å spora arbeidet du har gjort: gå til historikk-biten av artikkelen (lenke øverst), og velg versjonen av artikkelen før ditt bidrag, og versjonen med ditt bidrag, og klikk knappen for samanlikning av versjonar.  Då får du klart fram kva ditt bidrag er.  Den lenka som då kjem i adresselinja på web-lesaren kan du kopiera og senda til andre som du vil visa ditt bidrag til.
  • Sjå også litt om kva Wikipedia ikkje er: http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Hva_Wikipedia_ikke_er


Hypertekst / lenker

Hypertekst er eit sentralt omgrep i Wikipedia, og i websider generelt.  Det betyr at all informasjon og alle detaljer som er relevante ikkje treng å stå på ei og same side, i motsetning til ein artikkel på papir, men kan lenkast til og skildrast meir detaljert ein annan stad.  I den grad kontekst er informasjon, noko det i høgaste grad er, så representerer altså lenker ein rik måte å knytta utførleg og relatert informasjon til eit tema.  Det å produsera konteksten, dvs finna relatert informasjon og knytta lenker dit, blir dermed også ein del av arbeidet med å formidla informasjon om eit konkret tema.

Meir informasjon: http://en.wikipedia.org/wiki/Hypertext

Praktisk

Det er greitt å oppretta ein brukar på Wikipedia på det språket du planlegg å bidra i (bokmål/samnorsk, nynorsk, engelsk, o.l.).  Det er mogleg å skriva inn informasjon utan å registrera seg, men då er det vanskeleg etterpå å visa at det er du som har skrive noko – kun ip-adresse vil då bli registrert på det du skriv inn.

Ved bidrag til informasjon om eit tema bør ein også hugsa på konseptet om hypertekst (jf over), dvs at alle detaljar om eit sekundært tema ikkje treng å stå i same artikkel som primærtemaet, men kanskje fortener ein eigen artikkel.

Objektivitet

Eit av grunnprinsippa til Wikipedia er at alle artiklar skal ha ein nøytral synsvinkel.

  • alle sider av eit ev omdiskutert tema
  • betyr ikkje “heilt objektivt”, men å følga alle partar i ein diskusjon rettferdig, og ikkje berre tala for éi side.

Referansar

Wikipedia er eit oppslagsverk, og skal ikkje innehelda personlege synspunkt eller erfaringar, ny forskning eller liknande.  Ein grei tommelfingarregel er at dersom det finnest ei referanse (td at den nye forskninga er publisert i eit vitskapleg tidsskrift e.l.), så kan du ta det med (og føra opp referanse til kjelda).

life-long computer skills

i have been thinking about this for a while, without being very specific. as it turns out, Nielsen thought about the specifics before i got to it…

Life-Long Computer Skills (Jakob Nielsen’s Alertbox)

Schools should teach deep, strategic computer insights that can’t be learned from reading a manual
…..
There is some value in teaching kids skills they
can apply immediately, while they’re still in school, but there’s more value in teaching them deeper concepts that will benefit them forever, regardless
of changes in specific applications
…..
[This will give] students insights that they’re unlikely to pick up on their own
…..
People will
learn how to use features on their own, when they need them — and thus have the motivation to hunt for them. It’s the conceptual things
that get endlessly deferred without the impetus of formal education.

Following are some general skills that I think we should teach in elementary
school.

here’s the short version of Nielsen’s list:

  • search strategies
  • information
    credibility
  • information overload
  • writing for online readers
  • computerized presentation skills
  • workspace
    ergonomics
  • debugging
  • user testing and other basic usability guidelines